Regnskapsinfo 1/22

  • Kommuneloven § 14-10 og § 14-18 – Beregning og belastning av minimumsavdrag
  • Inventar i flyktningeboliger

Publisert:

Kommuneloven § 14-10 og § 14-18 – Beregning og belastning av minimumsavdrag
Kommunal- og distriktsdepartementet har i brev til Viken kommunerevisjon IKS av 8. april 2022 kommet med avklaring om reglene om minimumsavdraget for det tilfellet at kommunen, i tillegg til kommunekassen, også har ett eller flere kommunale foretak.

Se eget vedlegg.

Inventar i flyktningeboliger
Mange kommuner har nå utgifter til kjøp av inventar og utstyr for å møblere boliger for å ta imot flyktninger fra Ukraina. Spørsmål som da reiser er om kommunene kan kreve mva-kompsensasjon for disse utgiftene, og om utgiftene skal bokføres i drifts- eller investeringsregnskapet.

Det må imidlertid antas at det som sies i mva-håndboken om inventar i flyktningeboliger fremdeles er gjeldende:

«Skattedirektoratet har i brev av 30. januar 2013 uttalt seg om kommunenes rett til kompensasjon for merverdiavgift på utgifter til inventar og utstyr som de kjøper inn og stiller vederlagsfritt til disposisjon for beboerne i flyktningeboligene. Kommunenes kompensasjonsrett er generell, og det å stille inventar til disposisjon for beboere faller i utgangspunktet innenfor kommunenes sosialhjelpsvirksomhet. Imidlertid gjelder det etter kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3 et generelt unntak fra kompensasjonsretten for kommunene ved utleie av fast eiendom, herunder boliger, enten det er til flyktningeboliger eller sosialklienter mv., bortsett fra leiligheter som nevnt i § 4 tredje ledd. Bakgrunnen for unntaksregelen er at kommunene ellers ville kunne få en konkurransefordel i forhold til private ikke-avgiftspliktige utleievirksomheter, jf. forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) punkt 20.8.3 side 150. Dette konkurransehensynet gjør seg også gjeldende for inventar og utstyr som stilles til disposisjon fra kommunens side, enten man betegner det som vederlagsfri disposisjon eller ikke. Det å få kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser av inventar og utstyr til en bolig man selv leier ut, er prinsipielt en konkurransefordel overfor andre utleiere. Følgelig vil det ikke foreligge rett til kompensasjon for kommunene for merverdiavgiften på inventar og utstyr som stilles til disposisjon for beboere de selv leier ut til. Motsatt vil det foreligge rett til kompensasjon dersom det skjer fra kommunen overfor beboere som leier av private siden anskaffelsen da ikke skjer som ledd i kommunens utleievirksomhet.»

Det aktuelle brevet fra Skattedirektoratet er utfordrende å forstå, men så vidt NKK kan forstå er skattemyndighetenes standpunkt følgende:

  • Innkjøp av inventar og utstyr er kompensasjonsberettiget når flyktningene kan bo gratis i kommunal bolig.
  • Innkjøp av inventar og utstyr er også kompensasjonsberettiget hvis flyktningene leier av private.
  • Innkjøp av inventar og utstyr er ikke kompensasjonsberettiget hvis flyktningene leier bolig hos kommunen (da vil det være tilstrekkelig at flyktningene betaler mer enn symbolsk vederlag, altså ikke nødvendig at flyktningene må betale markedsleie for at kompensasjonsretten skal bli begrenset)

Skattemyndighetene vil tvilsomt akseptere at man kan kreve momskomp hvis det er klart at eiendomsretten til inventar og utstyr skal tilhøre flyktningene allerede på innkjøpstidspunktet.

Det aktuelle brevet fra Skattedirektoratet samt et brev fra 2015 om samme problemstilling følger vedlagt her.

Når det gjelder spørsmålet om drift eller investering, vil det klart være slik at dersom det er snakk om at inventaret kjøpes inn til flyktningenes eie, er det en driftsutgift for kommunen. Kjøpes det inn til kommunens eie, kommer spørsmålet om fellesanskaffelser inn.