Innlegg om vanskeligstilte skattytere – budsjetthøring i Finanskomiteen og Kommunalkomiteen
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund har deltatt på høringen i Finanskomitéen og kommunalkomiteen om stats- og nasjonalbudsjettforslagene. Les innlegget nedenfor
Innlegg om vanskeligstilte skattytere – budsjetthøring kommunalkomiteen
Takk for at vi fikk komme. Jeg er Mette Landgraff, Kemner i Asker og Bærum, og jeg har med meg Tore Andre Gram-Knutsen, inkassosjef hos Kemneren i Bergen. Vi representerer NKK – Norges Kemner og kommuneøkonomers forbund, og vi skal snakke om hvordan situasjonen for de vanskeligstilte skattyterne kan bli bedre.
Det norske skattesystemet fungerer i det store bildet svært godt – også på innkrevingsområdet – der skatteetaten og de kommunale kemnerne leverer resultater i verdensklasse.
Men for skattytere som på grunn av en vanskelig livssituasjon er ute av stand til å gjøre opp for seg, har dagens regelverk et betydelig forbedringspotensial. Dagens system gjør mange av de vanskeligstilte skattyterne til evighetsskyldnere. En evighetsskyldner kjennetegnes ved at han vil bruke flere tiår på å nedbetale kravet hvis han i det hele tatt vil klare det i løpet av sin levetid. Mange av disse er personlig næringsdrivende som har havnet i et økonomisk uføre de ikke kommer ut av.
Det gleder NKK at politikere fra ulike partier på Stortinget over tid har vært opptatt av dette. Senest i juni ble det stilt spørsmål om rettsikkerheten til de vanskeligstilte.
Også Skatteetaten er opptatt av det. I 2007 ble det nedsatt et utvalg som skulle se på håndteringen av vanskeligstilte.
Arbeidet ledet til flere positive endringer, blant annet
- selvangivelse med stilltiende aksept
- grunnlag for skjønnsfastsetting av skatt er bedret
- og Skattehjelpen er opprettet.
Endringene har vært viktige, men de har ikke bidratt til å redusere antall vanskeligstilte i betydelig grad. Det er mange som fortsatt har behov for hjelp.
Endringene som er gjort knytter seg nesten utelukkende til den statlige fastsettingen av skattekrav, og ikke til den kommunale innkrevingen av kravet. Det til tross for at det som oftest er innkrevingen som oppleves byrdefull for enkeltmennesket. Dessverre er det slik at dagens regelverk og praktisering gjør vondt verre.
Skatteetatens utvalg fra 2007 sa det slik:
«Gjennom vårt regelverk og vår praktisering, forsterker vi imidlertid ofte den vanskelige situasjonen som har oppstått. I mange tilfeller øker kravet år for år selv om den skattepliktige kun sitter igjen med et minimum av inntekten. Skattyter er kommet inn i en ond sirkel hvor han i ytterste konsekvens kan bli gjeldsslave på livstid.»
Som faginstans er NKK opptatt av å bidra til utvikling av et enda bedre skattesystem. En faggruppe i NKK har sett spesielt på hvordan samfunnet bedre kan hjelpe de vanskeligstilte ut av uføret, i stedet for å forsterke det direktoratet har kalt en ond sirkel. Å fortsette den onde sirkelen der evighetsskyldnere skapes gir ikke samfunnet en eneste krone i økte skatteinntekter – tvert imot fører det med stor sannsynlighet til betydelige, langsiktige kostnader.
Når det ikke lenger er proporsjonalitet mellom samfunnets behov for å få betaling og den belastning innkrevingen påfører enkeltmennesket må samfunnet kunne si at «nok er nok»
Vi mener det er behov for flere endringer og justeringer i et delvis komplisert lovverk der hensynet til menneskene i livsvanskelige situasjoner må veie tyngre enn det tradisjonelt har gjort.
Helt kort handler noe av det om å
- innføre en absolutt foreldelsesfrist for skattekrav
- avskrive krav som er uinndrivelige
- justere kriteriene for ettergivelse og nedsettelse
- og noe handler om fullmakter og saksbehandlingen
Sistnevnte er i dag ineffektiv med stor grad av dobbeltbehandling. Skatteetaten bruker lang tid på slike saker, og det kan ta opptil år før en skyldner får ferdigbehandlet sin sak. Da har problemet ofte vokst seg betydelig større.
Stortinget har gjennom kommunereformen et mål om å gi kommunene flere oppgaver og større ansvar. Det vil være en fordel for skattyterne om kemneren da kan spille en større og mer aktiv rolle enn i dag. De lokale kemnerne har en nærhet til og best kunnskap om disse menneskene, og det gjør det enklere med direkte dialog og muligheter for løsninger.
Større ansvar og utvidede fullmakter til de kommunale kemnerne vil spare de som sliter for langvarig belastning. Samtidig vil de foreslåtte tiltakene bidra til å effektivisere skatteinnfordringen ved at tid og ressurser kan brukes der det er mest å hente – for eksempel i kampen mot svart arbeid – i stedet for å forsterke de vanskeligstiltes situasjon der intet er å hente.
Vi kommer gjerne tilbake til komiteen for å redegjøre mer detaljert for hvilke regler som bør justeres og for hvordan kemnerne rent praktisk kan bidra til et mer effektivt og rettferdig system.
Takk for oppmerksomheten.