Høring NOU 2016:14 Ny kommunelov

Generelt
I mandatet som ble gitt kommunelovutvalget ble det blant annet gitt føringer om en helhetlig gjennomgang, for å styrke selvstyret og at det skal lages økonomiregler som bidrar til sunn økonomiforvaltning.
Målsettinger og sentrale hensyn i arbeidet har vært:

• Klarere og bedre regler for god økonomisk styring og kontroll

• Reglene skal støtte opp under flere hensyn
  • Det kommunale selvstyret, lokalt handlingsrom/handlingsevne
  • Trygge det finansielle grunnlaget for velferdstjenestene
  • Tilliten til at ressursene forvaltes på beste måte
  • Statens styring med nasjonaløkonomien

I forslag til nye regler legges det opp til en mer langsiktig økonomistyring enn det som har vært tidligere ved blant annet å forankre økonomiplanen i kommuneplanen, finansielle måltall (“handlingsregler”), konsolidert regnskap for kommunen som rettssubjekt, vise gjeld i økonomiplanen, vurdere økonomisk situasjon i årsberetningen, strengere krav til låneavdrag, klarere regler om skillet drift/investering. Videre legger nye bestemmelser opp til å ta tidligere grep hvis kommunen har for høye utgifter. I forslag til nye bestemmelser vil det bli mindre rom for å utsette inndekning av merforbruk, plikt til å vurdere budsjettrevisjon hvis regnskapet viser merforbruk, ROBEK skal fange opp kommuner tidligere, aktivitetsplikt for ROBEK-kommuner.

Med bakgrunn i dette hadde NKK ønsket at kommunelovutvalget hadde drøftet bevilgningsbegrepet mer omfattende ved å se om bevilgninger kan overskrides ett år for å dekkes inn neste år mv.

I statsbudsjettet knytter man stikkord bak bevilgninger hvor bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver utgifts- og inntektspost som for eksempel:

Hovedregel: Utgiftsbevilgninger kan ikke overskrides eller brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget. Unntak fra dette
krever at bevilgningsvedtaket inneholder stikkordet:

1. ”overslagsbevilgning”, som gir hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger der utgiftsbehovet
følger av regelverk fastsatt av Stortinget.

2.”kan nyttes under”, som gir hjemmel til overskride den bevilgningen stikkordet henviser til, mot tilsvarende innsparing under den bevilgningen det henvises fra.

Hovedregel: Ubrukte utgiftsbevilgninger kan ikke overføres til etterfølgende budsjettår med unntak av at:
1. ubrukt driftsbevilgning kan overføres til neste budsjettår med inntil fem prosent av bevilgningen.

2. bevilgningsvedtak som inneholder stikkordet ”kan overføres” gir hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til de to følgende budsjettårene. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger til bygg, anlegg, materiell og særskilte tiltak der utbetalingstakten kan være usikker.

NKK mener dette er en mye mer informativ måte å gjøre det på i et bevilgningsorientert regnskap. Kommuneregnskapet i dag er vanskelig tilgjengelig for mange brukere siden delegasjon ligger i budsjettskjemaer og i økonomireglement. NKK mener at statsregnskapet her er mer informativt, og at man kan se økonomien i et lengre perspektiv ved at man kan overskride for å dekke dette inn på neste års budsjett dersom dette er økonomisk gunstig.

Resultatbegrep i driftsregnskapet
Kommunelovutvalget foreslår at det som i dag er et endelig mer-/mindreforbruk skal være et foreløpig mer-/mindreforbruk i driftsregnskapet.
NKK mener at begrepet mer-/mindreforbruk som i dag brukes i regnskapsforskriften er et vanskelig tilgjengelig begrep for brukerne av kommuneregnskap. At det innføres et nytt trinnvis begrep gjør det enda vanskeligere.

NKK mener at begrepet foreløpig og endelig bør utgå. Et mer presist bunnlinjeresultat vil være et positivt eller negativt budsjettavvik, siden bunnlinjeresultatet måles opp mot et budsjett som er satt opp i balanse. Primært bør dette resultatbegrepet benyttes. Sekundært mener NKK at mer-/mindreforbruk bør erstattes med overskudd/underskudd, alternativt årsresultat.

Netto driftsresultat
På side 235, 1. avsnitt som begynner med «Utvalget vil også peke på…»  står det om å rydde litt i netto dr.resultat slik at f.eks.  bruk av og avsetning til bundne fond ikke påvirker netto dr.resultat (eller et nytt begrep). Det står videre at utvalget ikke går mer inn i dette, men anbefaler at det følges opp i forskriften. NKK er enig i at man bør få et netto driftsresultat som ikke er påvirket av dette. Videre bør også netto driftsresultat være upåvirket av urealiserte tallstørrelser og premieavvik.

Investeringsbudsjett /-regnskap
Kommunal- og regionaldepartementet kom 07.04.10 med en uttalelse om at bevilgningene i både investerings- og driftsbudsjettet er ettårige:
Om årsbudsjettet som bindende plan for året Kommunestyret skal for hvert budsjettår vedta kommunens årsbudsjett2, med en driftsdel og en investeringsdel3. Årsbudsjettet skal være realistisk, og fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret4. Det følger således av kommuneloven at investeringsbudsjettet er ettårig, herunder bevilgningene slik de er fordelt i skjema 2B, og ikke årsuavhengig. 

Dette innebærer for eksempel at et investeringsprosjekt som vil gå over flere budsjettår må tas inn i investeringsbudsjettet kun med den delen av utgiftene til prosjektet som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene til et flerårig prosjekt må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter, i takt med prosjektets fremdrift.Samtidig innebærer denne forståelsen at vedtak om totale kostnadsrammer for (flerårige) enkeltprosjekter må gis som tillegg til den obligatoriske oppstillingen av investeringsbudsjettet, og utgiftene må fordeles på de enkelte år i økonomiplanen. 

Årsbudsjettet (herunder investeringsbudsjettet) er en bindende plan for anvendelsen av kommunens midler i budsjettåret5. Kommunen kan ikke foreta utbetalinger eller pådra seg utgifter i året utover de bevilgninger som er fastsatt i årsbudsjettet for budsjettåret, med unntak av utbetalinger som kommunen er rettslig forpliktet til å foreta6. Kommunestyrets bevilgninger7 i årsbudsjettet er bindende for underordnete organer8. 

Dersom det skjer endringer i budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal kommunestyret foreta nødvendige endringer i budsjettet9. Det følger av dette at kommunestyret skal foreta nødvendige endringer i årsbudsjettet ved vesentlig svikt i budsjetterte inntekter eller ved vesentlig økning i budsjetterte utgifter. 

Vår vurdering er at vedtak om endringer i årsbudsjettet også vil kunne være påkrevd selv om den totale budsjettbalansen ikke er forrykket. Vi anser at kravet til budsjettreguleringer også gjelder for de enkelte bevilgninger, når forventede utgifter overskrider de enkelte rammer som er vedtatt i årsbudsjettet10. Kravet til budsjettreguleringer ses i sammenheng med at kravene til årsbudsjettet (blant annet budsjettbalanse, realisme og at det foreligger bevilgninger som gir hjemmel til å disponere midler) også gjelder gjennom budsjettåret.

Dette innebærer for eksempel at forsinkelser eller forseringer av investeringsprosjekter som påvirker kommunestyrets bevilgninger (skjema 2B) må innarbeides i et revidert budsjett når avvikene tilsier det. Tilsvarende gjelder for forventninger om kostnadsøkninger/-reduksjoner eller inntektsreduksjoner/-økninger. Herunder må budsjetterte prosjekter som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår tas med i årsbudsjettet for påfølgende år, enten i det ordinære budsjettvedtaket eller i forbindelse med en budsjettregulering…..

I NOU’en er det kommentert at budsjettene er årsavhengige. NKK synes det er mye mer oversiktlig at investeringsregnskapet er årsuavhengig. Dvs. at man kan se budsjettene for årene som prosjektet pågår i sammen, og ikke måtte flytte penger fra ett år til et annet. I teorien er det ok å ta opp og ned budsjettet etter forbruk og framdrift, men i praksis er det vanskelig. NKK mener en endring av regnskapsreglene på dette vil gi bedre oversikt, og at man kan bruke regnskapet til oppfølging på en bedre måte. I ovennevnte brev står det i denne forbindelse:

På den annen side er det nødvendig at de enkelte investeringsprosjektene styres slik at man holder seg innenfor fastsatte kostnadsrammer. Når det gjelder prosjekter som går over flere år vil ikke nødvendigvis investeringsregnskapet alene, slik det skal settes opp i henhold til regnskapsreglene, gi all relevant informasjon for å kunne støtte opp under prosjektstyringen. Styringen med de enkelte investeringsprosjektene vil derfor også måtte baseres på opplysninger som kommer i tillegg til de obligatoriske regnskapsoppstillingene.

NKK mener at regnskapsreglene bør legges om for investeringsregnskapet slik at det blir enklere å praktisere, samt at informasjonen blir enklere for politikerne.

Formidlingslån – Husbanken
Side 249:
Her foreslås det å lempe på reglene i forhold til at man ikke lengre trenger ha en én til én-sammenheng mellom kommunens innlån og utlån. Dette støtter NKK.
Men det bør medføre at reglene om tapsdeling (mellom kommune og Husbank) ved mislighold må endres. Nå som det er krav om én til én-sammenheng må kommunen bære 100 % tap dersom lånet er innfridd hos Husbanken. Mange kommuner har ikke system som gjør at de klarer å ha kontroll på én til én-sammenhengen, så de vil slite med dette tapsdelingsgreiene.

Dette gjør også at disse kommunene ikke kan refinansiere og slå sammen lånene i Husbanken. Det er derfor mange kommuner har mange lån i Husbanken, noe som medfører økt administrasjon for å håndtere disse.

Sanksjoner
NKK mener at det bør lovfestes sanksjoner dersom kommunestyret velger å sette til side en negativ revisjonsberetning, eller anmerkning fra revisor tilsvarende ROBEK bestemmelser. Slik reglene er i dag, og slik ny kommunelov er utformet, finnes det ingen bestemmelser om å overprøve vedtak gjort av kommunestyret i regnskapssaken.

Enkelte paragrafer:

Så til enkelte paragrafer.

§14-2 Kommunestyrets og fylkestingets plikter

Kommunelovutvalget foreslår finansielle måltall som rettesnorer i økonomiplan- og budsjettarbeidet. Men utvalgets forslag krever ikke at de finansielle måltallene skal være bindende for økonomiplanen og årsbudsjettene.
NKK mener at de finansielle måltall må være mere forpliktende som sådan. Det bør i det minste tas inn i bestemmelsen at dersom man ønsker å fravike de finansielle måltall krever dette ny behandling i kommunestyret på lik linje med å endre budsjettrammer. Dersom innføringen av den nye generalbestemmelsen skal ha noen mening mener NKK at de finansielle måltall må tillegges en større vekt enn bare å vedta de.

§ 14-6 Årsregnskap og bokføring (tredje og fjerde ledd)
Kommunelovutvalget foreslår å lovfeste de kommunale regnskapsprinsippene i kommuneloven. NKK støtter dette.

NKK antar at forsiktighetsprinsippet som i dag fremgår av regnskapsforskriftens § 8 (laveste verdis prinsipp) er uteglemt, og bes at dette tas med i § 14-6 tredje og fjerde ledd.

Videre mener NKK at man i tillegg til å beskrive innholdet i regnskapsprinsippene i någjeldende og ny kommunelov bør si hvilke prinsipp man snakker om. F.eks:
«Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes (anordningsprinsippet; tilføyelse)».

Når det gjelder anordningsprinsippet bør man i beskrivelsen av innholdet få med at dette også gjelder utbetalinger og innbetalinger, som i dag fremgår av regnskapsforskriften i tillegg til utgifter og inntekter.

Videre bør man presisere om brutto prinsippet gjelder for både bevilgningsregnskapet og balanseregnskapet, eller bare bevilgningsregnskapet.

Prinsippet beste estimat bør skrives om slik det er formulert i dagens regnskapsforskrift. Ny formulering kan misforstås. Å sette en økonomisk levetid som gir størrelsen på avskrivninger er også et estimat.

§ 14-6 Årsregnskap og bokføring (femte og sjette ledd)

NKK støtter kommunelovutvalget fullt når det gjelder ny avslutning angående et merforbruk, eller at tidligere års merforbruk skal dekkes av fri egenkapital.
Kommunelovutvalget foreslår at den delen av fri egenkapital som er budsjettert i neste års budsjett skjermes. NKK mener at det bør presiseres at dette er bruk av disposisjonsfond i det opprinnelig budsjett slik at man taktisk ikke begynner å tømme disposisjonsfondet i begynnelsen av budsjettåret når årsresultatet begynner å bli kjent.

§ 14-6 Årsregnskap og bokføring (åttende ledd)

Fristen for å avlegge regnskapet innen 15. februar foreslås videreført. NKK har ved en rekke anledninger tatt opp spørsmålet om denne fristen kan forskyves. Det er praktisk talt umulig å ferdigstille et regnskap innen denne fristen siden ekstern dokumentasjon ikke er ferdig innen nevnte dato.
NKK ber departementet vurdere om denne fristen kan settes til 1. mars som er sammenfallende med den nye fristen for avleggelsen av et konsolidert regnskap.

§ 14-7 Årsberetning

De siste årene har det blitt satt mer fokus på integrert rapportering, samtidig som etterspørselen etter mer ikke-finansiell informasjon har økt.
Det er utfordringer i dagens modell for rapportering. Ulike interessegrupper ønsker forbedret rapportering. Det er særlig behov for bedre veiledning til hvordan kommunene skal redegjøre for samfunnsansvar og hvordan de bør rapportere viktig ikke finansiell informasjon. For å svare på denne etterspørselen kan kommunen benytte årsberetningen for å redegjøre for de overnevnte forhold.

Det foreligger kvalitetskrav som har til hensikt å sikre at regnskapet innehar riktig informasjon. Dette fordi årsregnskapet må være brukerorientert, ved at den informasjonen som gis skal være viktig for brukerne. Årsregnskapet og årsberetningen utfyller hverandre, og det er derfor viktig at kommunene er bevisst på at kvalitetskravene er oppfylt når årsregnskapet og årsberetningen er ferdig utarbeidet.

Kravet om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde, er et overordnet kvalitativt krav til årsregnskapet.

Et rettvisende bilde kan beskrives som et brukerorientert begrep som skal gi et realistisk helhetsinntrykk av den konkrete kommunes økonomi på en måte som er relevant for kommunens regnskapsbrukere. Dette vil derfor si at kommunene må undersøke om brukerne får oppfylt sine informasjonsbehov rundt kommunens økonomiske forhold som gir et rettvisende bilde over kommunens økonomiske stilling og resultat.

Gjennom årsregnskapet skal det skapes et rettvisende bilde av de underliggende økonomiske realiteter i selskapet, som de eksterne brukerne av regnskapet skal få tilgjengelig. I den forbindelse skal regnskapet ivareta to funksjoner, en prediksjonsfunksjon og en kontroll funksjon (Steinheim, Blakstad, 2007). Kravet til å gi et rettvisende bilde har sammenheng med at regnskapet må inneholde pålitelig og relevant informasjon.

Årsregnskapet vil være pålitelig når det bygges på prinsipper som sikrer at det oppfattes som troverdig. Informasjonen vil være å anse som pålitelig når den er gjengitt fullstendig, nøytral og uten vesentlige feil.

Relevans vil her si at regnskapet skal gi nytte for de eksterne brukerne av regnskapet. Det må derfor tas med regnskapsinformasjon og benyttes regnskapsprinsipper som sikrer at brukerne foretar en korrekt vurdering av kommunens økonomiske situasjon. Dette for at brukerne skal kunne bedømme tidligere, nåværende og fremtidige hendelser.

Rettvisende oversikt er oversatt fra ”fair review” som blir brukt i beskrivelsen av kravene til innhold i årsberetning i EUs fjerde direktiv, artikkel 46, nr. 1.

Innholdet i årsberetningen skal være en redegjørelse som på overordnet nivå handler om de viktigste forholdene.

Årsberetningen skal inneholde minst en rettvisende oversikt over utvikling og resultat av kommunens virksomhet.

Det skal og gis en beskrivelse av de risikofaktorer som er sentrale for kommunen. Analysen bør inneholde sentrale resultatindikatorer i den grad det er nødvendig for
å forstå den økonomiske utvikling, resultat eller stilling.

Oversikten skal være en balansert analyse av utviklingen, kommunens virksomhet og av dets stilling, tatt i betraktning hvilken størrelse og kompleksitet kommunen er i.

Dette vil si at jo større og mer kompleks en kommune er forventes det å gi mer utfyllende informasjon.

NKK mener at det i paragrafen om årsberetning bør tas inn et punkt om at årsberetningen skal vise et rettvisende bilde.

§ 14-13 Finansforvaltning

NKK mener at det bør tas inn i kommuneloven at kommuner ikke kan ta opp lån i utenlandsk valuta fordi det kan medføre store tap.

§ 14-14 Låneformål og vilkår for å ta opp lån

Første setning bør suppleres med at også tomter tas inn sammen med investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler. Slik ordlyden er i dagens kommunelov, som foreslås videreført i ny kommunelov, kan det reises spørsmål om tomter er inkludert i det man kan låne penger til. Videre bør det presiseres at også finansielle leieavtaler og kommunale foretak inngår i denne bestemmelsen.

Som i nåværende kommunelov videreføres bestemmelsen om at det kan ikke tas opp lån for den delen av anskaffelseskost som kompenseres etter lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. NKK mener at det bør presiseres i kommuneloven eller i forskrift at denne kompensasjon kun kan brukes til de utgifter som gir kompensasjon, jmf det som er tatt inn i KOSTRA veilederen for 2016, at mva-kompen skal gå til å finansiere bygninger, anlegg og varige driftsmidler.

I forslag til ny kommunelov foreslås det nå at det åpnes for å låne til kjøp av aksjene i eiendomsselskap. Det vil si “rene”/”single purpose” datterselskaper som kun eier/drifter én eiendom, kun har daglig leder, og ikke har andre vesentlige forpliktelser. Dette begrunnes med at den underliggende realitet at det er “eiendommen som lånefinansieres”.

I den gamle kommuneloven, dvs. den som gjaldt før den nåværende kommunelov, var bestemmelsen at man kunne låne til kapitalformål. Kommunene var den gangen ikke avskåret fra å oppta lån til kjøp av aksjer. Departementet vurderte i høringsutkastet til nåværende kommunelov om det fremdeles burde være adgang til lån til kjøp av aksjer. Når det gjelder spørsmålet om når det er adgang til å oppta lån for å finansiere et aksjekjøp etter den gamle kommunelovens regler, måtte det foretas en vurdering av om aksjeposten var naturlig å klassifisere som omløpsmidler eller anleggsmidler. Det var uklart om reglene den gangen åpnet for å oppta lån for å kjøpe aksjer ut fra et rent økonomisk formål, tilsvarende det formål en har ved plassering av overskuddslikviditet. For eksempel å lånefinansiere kjøp av en større aksjepost i kraftselskaper, transportselskaper eller øvrig næringsvirksomhet.
I nåværende kommunelov fant departementet ingen tungtveiende hensyn som taler for at kjøp av aksjer bør kunne finansieres ved opptak av lån, slik tilfellet er ved anskaffelser av fast eiendom og varige driftsmidler. Ved opprettelse av kommunale aksjeselskaper for ivaretakelse av ordinære kommunale oppgaver vil behov for aksjekapital være begrenset, og utbetalingen bør kunne dekkes av driftsinntektene.

Departementet foreslo derfor en presisering av de gamle lånereglene om at man kunne ta opp lån til kapitalformål ved at lovlige langsiktige låneformål begrenses til «varige driftsmidler»,, når det gjelder kommuners egne anskaffelser. Dette medførte at lån til aksjekjøp ikke lenger var et lovlig låneformål. Dette forslaget måtte også ses i sammenheng med forslaget om en oppmyking av kravet til disponering av inntekter fra salg av aksjer, andeler og fast eiendom.
NKK mener at man ikke bør kunne låne til kjøp av aksjer i single eiendomsselskaper slik det foreslås, og ser ikke at det har kommet nye momenter som bør tilsi en endret praksis i forhold til i dag. Hvis man åpner for single eiendomsselskaper bør man også vurdere om man kan låne til kjøp av aksjer i kraftselskap, vindmølleselskaper og andre typer energiselskaper, som er bedrifter som tjener samfunnets fellesskap. Og hva med egenkapitalinnskudd i for eksempel livselskaper?

NKK mener at det bør tas inn i loven at dersom man har ubrukte lånemidler fra tidligere år så må man redusere neste års låneopptak dersom de ubrukte lånemidler er tenkt brukt i neste års budsjett, jmf. det som står i investeringsveilederen.

§ 14-15 Mottatte avdrag på videreutlån. Avdrag på lån

Kommunelovutvalget foreslår en lovformulering som knytter minimumsavdraget til kapitalslitet, det vil si avskrivningene, som er bokført i regnskapet. Forslaget innebærer at de årlige avskrivningene blir bestemmende for minimumskravet til avdragstakt. Utvalget foreslår å videreføre at i den grad investeringene er delvis finansiert med egne midler, skal kravet til minimumsavdrag nedjusteres forholdsmessig. Dette ivaretar tilnærmingen til det finansielle ansvarsprinsipp og at eksempelvis kommuner med høyere grad av egenfinansiering ikke pålegges en raskere reduksjon av gjelden enn andre kommuner.

NKK kan ikke se at ordlyden i § 14-15 fanger opp kommunelovutvalgets forslag om å nedjustere kravet til minimumsavdrag for den delen som er finansiert med egenkapital.

NKK mener også at minimumsavdraget bør justeres for nedskrivning av verdifall som ikke er av forbigående art. De nedskrivninger som tenkes på er f.eks. nedskrivning av for eksempel et skolebygg som er skadet i brann, og som skal bygges opp igjen. Store nedskrivinger av denne type karakter kan medføre stor økning i min. avdrag.

Som det fremgår av kommunelovutvalgets kommentarer vil valg av forenklet metode ved beregning av minimumsavdrag føre til avdragene blir større enn i dag. NKK mener derfor at det bør innføres en overgangsordning på 5 år slik man gjorde med mva-kompen som tilhørte utgifter i investeringsregnskapet.

NKK mener at det også bør lovfestes hvor lenge man kan sitte på mottatte avdrag før de brukes til reutlån eller nedbetaling av gjeld. For lån som er tatt opp til egne investeringer har både nåværende og forslag til ny kommunelov bestemmelser om at det ikke bare skal beregnes, men at man årlig må nedbetale gjeld. Noe tilsvarende bør også gjelde for lån tatt opp til videre utlån. Mange kommuner har i dag likviditet til å betale sine kortsiktige forpliktelser på grunn av at de har ubrukte lånemidler, eller bundne fond på mottatte avdrag fra utlån.

§14-9 Skillet mellom drift og investering

Kommunelovutvalget forslår at en andel av inntektene fra salg av aksjer skal regnes som løpende inntekter.

NKK mener at det bryter med de grunnleggende prinsippene at deler av en slik inntekt kan føres i driftsregnskapet. Aksjer som er klassifisert som anleggsmidler er finansiert over investeringsregnskapet, og derfor bør også alle inntekter ved salg føres tilbake til investeringsregnskapet. Selv om kommunen ikke har valgt å ta ut utbytte bør man ikke få anledning til å motregne dette i en salgsinntekt, hvor deler kan tilfalle driftsregnskapet. Å eie andre anleggsmidler som bygninger, tomter mv. gir også en økt avkastning på grunn av verdistigning. Dersom denne type anleggsmidler har vært finansiert f.eks. med disposisjonsfond burde man også få anledning til å føre noe av salgsinntekten i driftsregnskapet dersom man tar deler av en salgsinntekt fra aksjer inn i driftsregnskapet.

NKK støtter med andre ord ikke forslaget om at en andel av inntektene fra salg av aksjer skal regnes som løpende inntekter.

§14-10 Balanse i økonomiplanen og årsbudsjettet

Kommunelovutvalget foreslår at årsbudsjettet skal dekke avsetninger som er nødvendige for en god kommunal økonomiforvaltning. Investeringene skal over tid ha en egenfinansiering som ivaretar kommunens eller fylkeskommunens økonomiske handleevne. Dette er en annen ordlyd enn i dagens ordlyd hvor det står at man skal budsjettere med et driftsresultat som er stort nok til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger.

NKK vurderer ny formulering som en innstramning av dagens kommunelov, og støtter forslaget. Men NKK mener at det i denne paragrafen bør åpnes for at departementet kan komme med en nærmere forskrift om hva det tenkes på i denne sammenheng, og noen parametere på hvor stor denne avsetningen bør være. Skal det f.eks. avsettes en andel for å dekke risiko av garantiforpliktelser, og med ev. hvor mye? Skal det avsettes for kommende vedlikehold av veier, bygninger mv., og hvor mye?

Forslag til ny bestemmelse medfører en innstramning av kommunestyrets handlingsrom. NKK mener derfor at en slik plikt bør gis en overgangsordning på 5 år.