Høring kommunal regnskapsstandard nummer 4

NKKs høringssvar:

Der hvor NKK ikke har merknader er forbundet enig i de vurderinger som er lagt til grunn i regnskapsstandarden.

Generelle kommentar
Kommunelovutvalget foreslår i forslag til ny kommunelov å lovfeste en hovedregel om at driften bare skal finansieres av løpende inntekter, og at dette skal gjelde på samme måte for både økonomiplanens driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet.

Selv om ny kommunelov ennå ikke er vedtatt, og i skrivende stund er ute på høring mener NKK at en slik formulering som det foreslås bør tas inn i ny revidert KRS 4, og at det finansielle ansvarsprinsippet forsterkes i standarden.

Til enkelte punkter i standarden:

Sitat:
«3.1 Investeringsutgifter – tiltak av investeringsmessig karakter

b) Påkostning på eksisterende varige driftsmidler, som er av varig og vesentlig verdi.» 

NKK mener at det i tillegg til varige driftsmidler, også bør tas med bygninger og anlegg. Varige driftsmidler er bare en av gruppene under anleggsmidler.

Sitat:
«3.1 Investeringsutgifter – tiltak av investeringsmessig karakter

11.Der kommunen dekker investeringer som foretas i leide driftsmidler, klassifiseres utgiftene som investeringsutgifter. Utgiftene aktiveres og skal maksimalt avskrives over gjenværende lengde på leiekontrakten. Leiekontrakten må minimum ha 3 års gjenværende løpetid og anskaffelsen må være vesentlig.»

NKK mener at det i tillegg bør tilføyes at en opsjonsperiode bør inngå i vurderingen av 3 års gjenværende løpetid.

Et eksempel:
Kommunen leier et bygg i 5 år med opsjon på leie 3 nye år. I år 4 gjør kommunen en vesentlig investering i det leide arealet. Kommunen vil mest sannsynlig benytte seg av opsjonsperioden siden man har gjort en vesentlig investering. Av opprinnelig leieavtale gjenstår bare 2 år, men dersom man tar inn opsjonsperioden på 3 nye år vil gjenværende løpetid være på mere enn 3 år.

Pkt. 3.2.1.2
Sitat:
«Utgifter utover det som følger av normal slit og elde anses å øke bruksverdien og klassifiseres som påkostning. Dette gjelder utgifter som enten

• hever anleggsmidlets attraktivitet og/eller verdi,»

NKK mener at dette punkter bør utgå. Slik punktet er formulert kan det forstås slik at det er tillatt å pusse opp f.eks. bygninger, lånefinansiere påkostningen, for så deretter å selge bygningen. Skillet drift og investering må argumenteres ut fra at anleggsmiddelet forblir i kommunens eie, og ikke med fokus på et salg.