Årets kommunaløkonom for 20. gang

Øyvind Sunde (Director rådgiving i BDO) har arbeidet med kommuneøkonomi gjennom en årrekke. Finregning viser at vi har passert 30 år med god margin. Han har vært revisor i Oslo kommunerevisjon (1982-1989), rådgiver for Kommunaldepartementet (1989), direktør for NKRF servicekontor (1990-99) og konsulent ved revisjons- og rådgivningsselskapene Ernst & Young AS (1999-2008) og BDO AS (2008 -).

Årets prisvinner kjennes som en markant bidragsyter i utviklingen av kommuneregnskapet gjennom ulike roller i flere tiår og regnes som en av de fremste fagekspertene på dette området.

Øyvind Sunde har vært mye brukt som foreleser, kursholder, foredragsholder og skribent innen kommunaløkonomiske temaer. Han har jobbet både i kommune, departementet, interesseorganisasjon og privat næringsliv – alle steder med kommunaløkonomiske regler og spørsmål som hovedtema.

Prisvinneren har pådratt seg et par litterære «farskap». Det første er i dag kjent bare for veteraner i bransjen og gjelder «Rødboka» – budsjett og regnskapsforskriften – som ble brukt på 1990-tallet. Det andre farskapet startet i 1999 og er kjent for oss alle, som mursteinen om Kommuneregnskapet, for de som liker analoge bøker og et par tastetrykk unna for de mer digitale. Boken ble utgitt i 1999, og kom i 8. utgave i 2020. Boken har siden 2011 også blitt utgitt i elektronisk utgave gjennom oppslagsverktøyet Sticos Oppslag Kommune. Til nå i 8 utgaver og det er mange som håper i alle fall å få se 10-tallet etter hvert. Ellers er Øyvind Sunde medlem i fagkomiteen i GKRS, et verv han har hatt siden 2018.

Litt sjokkert, men fattet
– Jeg tror prisvinnerne hvert år er like overrasket, ingen ‘forventer’ en slik utmerkelse! Men bare det faktum at Sticos og NKK verdsetter ildsjeler innen faget, er viktig, sier en glad og rørt prisvinner.

Hva tenkte du inne i deg når du skjønte at det var du som ville bli årets kommunaløkonom?
Det gikk noen sekunder før jeg skjønte at dette zoom-møtet ikke bare var mellom sjefen og meg, men at jeg var invitert i et større forum. Men når presentasjon av en prisvinner begynte, fikk jeg bange anelser. Og litt sjokkert, for det hadde jeg jo ikke tenkt i det hele tatt! Men jeg må bare få takke så mye for utmerkelsen, virkelig flott å være i denne eksklusive klubben!

Hva betyr denne prisen for deg personlig?
Først og fremst anerkjennelse for det arbeidet jeg har lagt ned i ulike ‘kommunaløkonomiske’ sammenhenger. Det har tidvis vært mye arbeid, men slikt tenker man ikke på når belønningen blir som denne gangen. Men nå er jeg stolt!

Hva skal du bruke stipendet til?
Det har jeg ikke fått tenkt så mye på enda. Det burde jo vært noe til varig minne, men det betyr ikke at det må være noe fysisk. I min alder blir det stadig viktigere med opplevelser. Hvis jeg skulle spandere litt ekstra på meg selv, kunne jeg tenkt meg et eksklusivt laksefiske i en skotsk elv eller røyefiske på Grønland. Det hadde virkelig vært et minne og en opplevelse!

Noen andre tanker ellers om denne prisen?
Man blir en del av et fagmiljø hvor det settes pris på innsatsen som legges ned. Et viktig signal og fin tradisjon som ikke er alle fagmiljøer forunt.

Du kan se tilbake på en rik og mangfoldig arbeidskarriere. Noen høydepunkter og nedturer som du vil trekke fram?
I denne sammenhengen startet interessen for kommunalt regnskap med forelesningene til Magne Hedenstad på kommunalkandidatstudiet i 1979-1982. Jeg søkte meg deretter til ‘noe innen regnskap’, dvs. kommunal revisjon. På slutten av 1989 bisto jeg Paul Aavik i kommunaldepartementet med å ferdigstille daværende budsjett- og regnskapsforskrifter. Det var den gangen vi forlot budsjettregnskapet og hovedpost 4 for investeringer og gikk tilbake til et atskilt drifts- og investeringsregnskap (kapitalregnskap). Denne røde ringpermen av forskrifter skulle forkynnes over det ganske land, og jeg fartet land og strand rundt med mine ‘plastikkfoiler’. Det var moro!

På spørsmålet nedenfor forklarer jeg starten på forfatterskapet av Kommuneregnskapet. Det er en utvikling i det å skrive lærebok. Én ting er det faglige, noe annet er det å formidle budskapet. For meg har begge deler vært en læreprosess. Jeg har lagt vekt på å sette meg i leserens sted og forsøke å presentere det faglige så lettfattelig og forklarende som mulig. Jeg håper jeg har lykkes. Jeg ser på boka som et absolutt høydepunkt for meg.

Høsten 2018 ble jeg valgt inn i fagkomiteen GKRS på NKRFs kvote. Det har jeg vært takknemlig for. Der kom jeg virkelig rett inn i det kommunale regnskapsnerde-miljøet, forstå meg rett. Dere skal vite at det ligger mye drøftinger og vurderinger bak regnskapsstandarder, notater og rammeverk! Som lærebokforfatter er dette en utrolig viktig arena, altså også et høydepunkt i karrieren! Tro meg, jeg kan ikke huske en eneste nedtur! Vi har hatt diskusjoner, men det hører med, det er bare sunt.

Du er jo kjent som forfatteren bak Kommuneregnskapet. Hva fikk deg til å begynne å skrive en bok om «Kommuneregnskapet»?
På 1990-tallet holdt jeg undervisning på flere høgskoler i faget kommunalt regnskap. Studentene etterlyste litteratur, og det ble starten på boka Kommuneregnskapet. 1. utgave var på 112 sider, altså et hefte. Med dette hadde jeg satt i gang noe jeg ikke da skjønte rekkevidden av. I fjor kom 8. utgave av boka, og som nå er på 920 sider! (Den oppdateres løpende på Sticos Oppslag Kommune).

Du har lang fartstid Øyvind fra både kommunal og privat sektor. Slik jeg har lært deg å kjenne brenner du for kommuneregnskapet. Hvorfor?
Det er et ordtak som sier: mye vil ha mer. Har man oppnådd mye, får man lyst på enda mer. Jeg tror det ligger i det, stadig søken på ny kunnskap og nye utfordringer på et område som man isolert sett kan en del om fra før.

Familien har nok lurt når jeg lørdager og søndager ‘forsvinner’ opp på hemsen for å oppdatere boka med en forskriftsendring eller en ny regnskapsstandard. Joda, passet er nok påskrevet. Men å brenne for noe, gjør at du vokser. Det er en selvtilfredsstillelse. Men man må forsøke ikke å brenne lyset i begge ender.